Som planlagt forlot vi St.Kitts og Port Zante med kurs for Statia 1 mars. 4 timer senere var vi fortøyd i bøye som National Parken hadde lagt ut. Sjekk inn gikk flott og alt så flott ut - med unntak av svellet som var i bukta. Statia var handels senteret for trafikk i Karibien på 1700 tallet. 3500 seilskuteanløp i løpet av 1 år og 30000 innbyggere. Øya har nå kanskje like mange skipsanløp til en stor oljeterminal, men det er kun 3500 innbyggere igjen. Disse har nå bygd sine boliger på ruinene av det gamle samfunnet. Brygger og sjøboder er også borte, men en gammel mur ligger igjen 20 meter utenfor stranda på et par meters dyp. Der er det bra med fisk og noen gamle kanoner og ankere. Flott sted å snorkle. Bendik og Magnus saumfarte store deler av muren. Det er ikke lov å dykke uten autoriserte guider,men snorkling er greit.

Fredag 2 mars dro Guro, Gjermund, Fride og jeg på gåtur opp til vulkankrateret. Her var det godt merkede stier og en del dyr som vi ikke har hjemme. Landkrabber er skikkelig landkrabber her - og ikke det vi tenker på hjemme. Små og store trakk labbene inn i skallet og rullet ned på stien når vi kom gåenden. The Red-Bellied Racer er en orm som ikke er giftig,men som du allikevel skvetter ganske mye første gangen du treffern på stien. Den første vi traff ville faktisk ikke flytte seg fra stien før vi hjalp til med en pinne. Totalt så vi 3 slanger, og den første hadde bare lagt seg på andre siden av stien når vi kom ned igjen. Vi avsluttet på et utkikspunkt, men været skifter fort i disse strøkene og tåka gav oss ikke full utbytte av utsikten. Aina, Magnus, Marita og Bendik tok også en tur på land. Der fikk de følge av en slags guide ved navnet Bad to the bone. Han viste de veien opp til sentrum og stoppet og gav tegn der det var fint å ta bilder etc. Flere av mannskapet var ikke helt tilfreds med rullinga ombord,så Fride og jeg dro på land for å spise middag. Vi stoppet på den første å beste baren named Cool Corner, som hadde litt forskjellig klientell. Her kom vi kontakt med Mojmir og kona Blajenka som hadde bodd på øya i 13 år. Mojmir var los tilknyttet oljeterminalen og tok tankbåter ut og inn fra terminalen. De kom opprinnelig fra Croatia, men hadde nå Nederlands statborgerskap. Vi kom aldri lenger enn til Cool Corner og fikk noe mat servert der. Vi fikk hilse på flere av våre nye venners bekjentskaper på øya, og før vi forlot Cool Corner var vi invitert til Tom på middag neste dag.

Lørdag 3 mars var nok en tur i skogen for noen. Aina og Magnus ble med Fride og meg på nok en krater tur. Denne gangen var vi forbered på våre slange venner og et par av dem lå på samme sted som i går. Noen måtte faktisk tas i halen før de gadd å flytte seg. I dag tok vi også en tur ned i krateret med fantastisk vegitasjon og noen enormt store trær. National Parken har gjort en kjempejobb med informasjon uderveis langs stiene og sammen med alle krabbene og slangene ble det nok en flott tur. Tom for gass var vi også blitt - uffameg - så Løvers tok middagen på The Old Gin House nede ved stranda. Fride og Morten var klare klokken 5 og ble plukket opp av Tom. Tom viste seg å hete Tom Morgan (www.tomasinmorgan.com) og hadde den største eindommen på øya. Den lå helt på sydenden og hadde fantastisk beliggenhet og utsikt mot St.Kitts.Her kom våre nye venner fra i går, sammen med George og Shelly som hadde stoppet her i seilbåt for 7 år siden. Hyggelig lag med god mat og drikke.

Søndag 4 mars kl. 06:50 var det avreise fra Statia mot St.Marten, Saint Martin eller Sint Maarten på den Nederlanske delen. Vi rakk bro åpningen kl 11.30 inn i Simpson Bay, etter en flott seilas i mye vind. Her var det Heinken Regatta nr 32 og det var skikkelif fullt over alt på alle marinaene. Vi jolla inn og gav oss ikke før vi fikk en plass på IGY Marina. Det var siste dagen med seilaser og full tjo hei når båtene kom inn etter regattaen. Avsluttning seremonier og underholning utover kvelden på stranden rett ved. Det gikk en del Heineken utover kvelden.

Mandagen hadde vi litt forskjellige aktiviteter. Guro og Gjermund tok seg en spaser tur inn til Philipsburg som er hovedstaden i denne delen av Saint.Martin. Marita, Bendik , Aina og Magnus skulle ut å se på flyplassen som har rullebanen 5 meter fra stranda med de følgende jet strømmen fra fly gjør med sand og mennesker som står veldig nære under landing og avgang. Fride tok det veldig rolig ombord i båten med bok. Jeg tok på meg oppgaven å få bytta våre europeiske gas flasker. Noe som etter en dags research viste seg å kunne skje på den franske siden i Marigot Bay. Før jeg kom meg dit fant jeg SY Malene med Kristin og Kjetil ombord. De hadde seilt regatta og blitt nr 7 i sin klasse. Velsmakende kaffe hadde de også, men ønsker seg flere kopper.

Tirsdag 6 mars var siste dagen i Vestindien for Guro, Marita og Bendik som skal med morgenflyet hjem til Norge i morgen. Morgenflyet med avreise kl. 08:15, tar turen via Antigua, Puerto Rico og Tyskland før det lander i Norge. Gjermund hadde fått seg en time hos en tannlege for å fikse på en tann som var knekt. Noen skulle pakke litt og så var det ønske om noen soltimer på stranda før de skulle hjem. Fride og jeg var fortroppen og utforsket Mullet Bay i noen timer før Guro og GJermund kom. Avsluttningvis ble det stor middag ombord i båten.

Over og ut fra Trixi.
Morten