Onsdag 22 februar på vei mot nok en " O island in the sun "
8 timer seiling vestover i fin medvind til Nevis. På veien over fisket Magnus som vanlig og hele 3 fisk fikk han på kroken. 2 av dem ble berget og rensket, men den siste klarte klepper Hansen å miste i et forsøk på å ta livet av den. De 2 fiskene ble spist til kvelds og smakte veldig bra. Nevis er en øy med svært få båter og kun en ferge kai for lokalbåtene. Vi hadde hørt masse positivt om Nevis fra 2 engelske karer ombord i Brassic ( Cockney slang for "ingen penger" ), som vi traff i Rodney bay på ST.Lucia. Og gjett hvem som allerede lå i bøye på Pinneys beach - John og Dennis ombord i SY Brassic.

Torsdag morgen gjorde Gjermund sin plikt med customs og immigration og en liten trupp ble landsatt på stranda for å sjekke forholdene. Landsettingen her var litt mer fuktig enn det vi var vant til, for her var det store bølger som skylte innover stranda. Denne dagen brukte vi alle sammen til å se litt av Charlestown. Magnus og Bendik fikk testet en medbrakt kite. Til dels tørr-kiting på stranda, men begge ble skikkelig våte i kasta som sendte dem til vanns. Kiten revna i disse forsøken og trenger en tur til seilmakern. Nevis og nabo øya St.Kitts er begge selvstendige stater, men har begge et felles styre. Etter en liten tur med jolla - kom jeg over en liten strandbar, helt alene på den lange fine stranda. Innehaveren Westside, hadde kalt baren sin for Reggea Vibes Pelican Bar og den hadde kun vært i drift i 3 uker. Manglet litt møbler, men et baksete fra en bil og noen puter fra noen strandstoler gjorde susen. Måtte bare besøkes.

Fredag 24 februar dro Marita, Bendik, Guro og Gjermund på biltur rundt øya. De fulgte en en rute med mange historiske steder å se. De var ikke veldig imponert over merking og informasjon som var tilgjengelig underveis. Aina, Magnus, Fride og jeg dro på en spasertur mot toppen og med målet Golden Rock Estate. Stiene som var på kartet var ikke i terrenget, men etter hvert kom vi inn på en vei som tok oss mot målet. Magnus fikk sin drøm oppfyllt igjen og fikk se noen apekatter på nært hold. Det var både regn og sol på turen og når vi kom frem til målet etter 3 timer var vi tørre igjen. Her inntok vi en bedre lunch før vi spasere ned til hovedveien og tok en lokal buss (tettpakka minibuss) tilbake til Charlestown. Guro og Gjermund fikk også tatt seg en tur langs stranda og endte opp på Pelican Bar.

Lørdag 25 februar var litt handledag før neste etappe. De nærmeste supermarkedene står i stil med resten av øya - forholdsvis små, men du får alt du trenger til hyggelige priser. Menneskene på Nevis er veldig hyggelige og hjelpsomme. Alle hilser og smiler.I dag var det den yngre garde som dro på stranda og selvfølgelig havnet de på Pelican Bar- og prøvde Westside's rom punch - kallt Barracuda. Iflg Magnus var det som de fleste andre nok rom i denne også. Vi ble praiet av John fra Brassic under frokosten og han inviterte "the not so young ones" på en drink klokken 5. Vi var selvfølgelig ferdig med våre gjøremål til klokken 5 og dro over til den engelske stålbåten. Det ble et lystig lag før vi returnerte til ferdiglaget middag ombord i Trixi.

Søndag 26 februar var det avreise fra Nevis mot St.Kitts og hovedstaden Basse-Terre. Etter et par timer i flott bidevind var vi fremme og fortøyd i Port Zante Marina. Vi hadde fått beskjed om at vi ikke behøvde å sjekke inn hos customs / imigration da vi allerede hadde gjort dette på Nevis.Vi skulle kun sjekke ut når vi dro derfra. Gjermund og Guro var ute og gikk en tur og ble praiet av tollvesenet som lurte på om de hadde sjekket inn. Gjermund forklarte hva han hadde fått beskjed om på Nevis, men det var ikke overens med deres oppfattning av saken. Gjermund og Guro ble kjørt tilbake igjen og båten ble "invadert" av en toller som skulle ha papirene med seg. Ikke bestandig lett å forstå hvem som gir rikig informasjon.Det kom en "fiskebåt" inn med noen amerikanere som bodde der fast og hadde gjort storfangst nord for øya. Vi kom i prat med de og fikk en pose med ferdig filetert Dorado. Vi takket og bukket og serverte litt norsk aquavit som takk. Noe av fisken la vi i limesaft en times tid - nydelig forrett. Resten ble stekt til middag og smakte svært godt.

Mandag 27 februar var det restaurant besøk hos broren til Dockmaster'n ( Trucky ) - begge rastafarianere med mye hår / Dreadlokcs i fargerike luer. Broren og baren/restauranten het Rasba. Du kunne velge mellom fisk eller pizza( vegetar). Veldig hyggelig og helt klart et sted vi ikke hadde besøkt hvis ikke vi hadde blitt med Dockmaster'n.

Tirsdag 28 februar var det rundttur med taxi for familien Løver. Brimstone Hill fortress er på unesco's liste og var en veldig flott opplevelse. Rundt på en sugar mill- vind drevne presser av sukkerroer, som nå var gjort om til batikk produksjon. De fikk også med seg et "drinking tree", et tre man henger tomme flasker i til skrekk og advarsel for de som våkner opp og kjenner kvelden før.
Fride og jeg tok en gå tur til Frigate Bay vel 1 times gange unna marinaen. Her var stranden ganske godt befolket med tyskere fra et cruise skip, men vi fikk oss et par solsenger hos en smilenede rastamann med navn Clinton. Han informerte om alle mulighetene på stranda og alt han kunne fikse av mat og drikke. Det blir litt feil å be om hjelp til å hente mat og drikke når det er 10 meter å gå- så vi tok turen til Cathy's på egenhånd og fikk en strålende lunch. Clinton var blid som slapp å rydde opp etter oss - respect man.

Onsdag 29 februar var den store handledagen. Vann og annet drikke samt mat for en del dager ble handlet og levert nede på båten. Etter dette tok vi en tur på stranda med Guro og Gjermund. I dag ble det taxi til Frigate bay og vår mann Clinton. Hjertelig velkomst med solsenger og puter. Ut på kvelden fikk vi besøk av Coast Guard i båten, som skulle se på alt mulig rart. Hadde vi nødrakketter - ja. Hadde vi radar - ja, virker den - ja, kan vi få se - ja..osv. De invaderte ikke mange andre båter , men tok med seg en del lobster som var under minstemålet fra noen teiner som lå inne i havna. Etter noen kontrollspørsmål om hva som gjorde at vi var så heldig å få besøk. Så var vel egentlig svaret at de måtte få fyllt ut noen skjemaer.. Denne dagen kom MAMITI (comfort 30 fot) inn i havna med tyskerne Tim, Sebastian og Kine fra Corky (som henger på Tim). Vi hadde en svært hyggelig aften med disse samt 2 andre tyskere fra en charter båt. Vi avslutttet sammen med andre lokale på dansestedet Cloud 9 - ikke bra for morgendagen.... puh.
Vi hadde tenkt oss til St.Barths / Saint Barthelemy hvor våre naboer svenskene har litt historie, men vindretning og styrke frister ikke - så vi setter kursen for Sint Eustatius eller Statia i morgen.



Over og ut fra Trixi.
Morten