Onsdag morgen 25 juli gikk jeg en tur på Brugsen og kjøpte morgenbrød, nesten som i Danmark. Grønlandsk gjesteflagg fikk vi også tak i, og vi var klare for videre ferd sydover. Aappilattoq skulle være siste stoppested før Prins Christian sund (Ikerassuag på grønlandsk). Turen fra Nanortalik var nok en dag med fantastisk storslått natur. Blir lissom ikke lei av å se på disse fjellene , med isfjell i forgrunnen.

Etter 7,5 time for motor i strålende vær kom vi til en veldig rolig plass. Vindstille var det også, så STOR mygg var velkomstkomiteen på brygga. Her bor det ca 150 mennesker som livnærer seg av fangst og fiske. Vi var hovedattraksjonen på kaia den kvelden. Aappilattoq skulle være siste sted med muligheter for å fylle vann og diesel. Det var ikke mange som forstod noe annet enn grønlandsk her,men tanking er tanking også her. Vi fikk også lånt en kanne så vi fikk hentet vann fra en av stedets vannposter.Neste formiddag var vi klare for avgang og vi startet på Prins Christian sund som er ca 38 nm og ender opp på østsiden av Grønland. Høye fjell, isfjell og isbreer gjennom hele sundet. Kaldt vann blir det av slikt og vanntemperaturen sank til 2 grader.

Vel fremme i østenden av Prins Ckristian sund fikk vi fortøyd til en liten kai, tilhørende værstasjonen.
Amerikanerne laget en værmelde stasjon under 2dre verdenskrig, her på Ikerassuag. Den er fortsatt i drift. Ingen værmeldinger nå, men radiosendere av forskjellige slag. 6 personer jobbet her nå på stasjonen. Vi ble møtt av hundene, som de har på stedet for å varsle om isbjørn - og kanskje turister som oss. Vi fikk litt informasjon av stasjonssjefen Lars om dagens oppgaver. Siste isbjørn hadde de på besøk i mai mnd, og da ble det noen dager med litt uro i leiren. Nede på kaia var det 4 karer som arbeidet med å lage større kai. De var veldig hyggelige og snakket godt dansk. Vi ble innvitert inn på kaffe og kaker etter at de var ferdige med dagens arbeid. Nydelig eplekake og skikkelig kaffe.

Det var kommet kulingvarsel for de neste dagene så vi ville eventuellt ligge her noen dager å vente.
Cecilie og Hugo fra S/Y Serendipity, som vi traff på L'anse aux Meadows. Hadde planlagt avreise fra Labrador omtrent samtidig med oss, men kom avgårde noen dager senere enn oss og traff en kuling / storm. Med opp til 50 knops vind fikk de ødlagt strayhood, storseil og stativ til dieselkanner på dekk. De returnerte til Labrador og havnet i samme bukt som oss etter vårt møte med fiskeredskap. Vi skulle ikke ut i slik vær hvis vi kunne unngå det.

Dagen etter blåste det som forventet - kuling. Helt opp i 28 m/s (54 knop) var det registrert i kastene. Vi lå trygt og godt og det ble en kort tur rundt på område med fare for å blåse vekk.
Lørdagen ble det roligere , men fortsatt så sterk vind av vi bestemte oss for å bli en natt til. Lørdag kveld var vi nok en gang innvitert på kaffe, men før vi kom så langt hørte vi skudd rett ved. På kaien stod det 4 smilende karer og jaktet på sel. De trodde de hadde truffet en og Fredrik tok gummibåten med en av gutta for å hente selen. Neida - den hadde nok kommet seg unna, men Magnus og Fredrik fikk litt skytetrening. Vi hadde ikke noe norsk mat å by på, men litt sommer akevitt passet bra etter dagens jakt.
Søndagen fikk vi etterfyllt vann og ble innvitert på frokost med varme rundstykker, egg, masser av pålegg og nylaget kaffe. Et veldig hyggelig bekjentskap med de alltid blide karene - Hans, Nuka(selvoppnevnt havnesjef og president), Malik og Qillaq. Ved avreise hilste vi med tåkeluren og de svarte med salutt fra jaktrifla. 30-06 skudd drønnet gjennom sundet. Rett etter avgang fra kaien, når skuddsalvene hadde gitt seg - så vi en annen seilbåt på vei inn sundet. SCORPIUS klarte vi å lese på bommen og kalte de opp på VHF'en. De hadde også planer om å stoppe i Prins Christian Sund. Vi fortale om mulighetene rett til babord og ønsket de god tur videre. De hevdet de kom fra Antartica - hmm det er jo veldig langt borte.

Vi hadde tenkt og seile nordover langs østkysten. Kanskje helt opp til Tasiilaq. Denne strekningen på ca 400 nm er helt øde, men skal være en stor naturopplevelse. Vi motorseilte 41 nm første dagen til Grydevig. En skjermet liten bukt inne i en fjord. Her fikk vi dreggen til å sitte på 12 meters dyp i innløpet. Tidlig neste morgen fortsatte vi mot Qutdleg. En forlatt Loran stasjon som skulle være nok en beskyttet havn. Det stemte ganske bra, kun 1 isfjell inne i bukta hvor restene av båthuset og pumpestasjonen var. Vi tok spaserturen opp til selve stasjonene på andre siden av øya før mørket kom. En skikkelig stor stasjon hvor mye bare var forlatt. Magnus og Fredrik prøvde seg på rypejakt - kanskje inspirert av våre venner fra Prins Christian sund. Rypejakt med stein virker dårlig.
Klokken 04:15 neste morgen våknet vi av et smell i skutesiden. Isfjellet i bukta hadde kalvet og en isbit på 3 kvm lå under hekken og slo.Isbiten ble skøvet vekk og vi kunne vel bare starte opp å komme oss videre i det fine været. Sol og lite vind hadde vi hatt hele veien fra Prins Christian sund. Denne dagen så ut til å bli like fin. Hele veien nordover har vært et fantastisk skue. Høye fjell, innlandsisen som strekker seg ned til sjøen i forskjellige fargenyanser og mange isfjell. Det har blitt flere isfjell etterhvert som vi har kommet lenger nord. Noen områder er skikkelig slalom kjøring og vi er spent på hvor langt vi kommer.
Innseilingen til dagens ankringsplass toppet alt. Helt som på film. Trang innseiling i knallvær, mellom isfjell i forskjellige størrelser og fassonger. Det var så flott alt sammen at det kunne passe med et lite bad. Det var jo tross alt siste dagen i juli. Timmiarmiut som dette stedet heter, hadde også en nedlagt radiostasjon. Denne plassen hadde fortsatt en funksjon som et drivstoff beredskaps lager for helikoptere. Noen nye tønner med jet fuel lå slengt på bakken.

Vår kommunikasjon med resten av verden de siste dagene har vært via satelittelefon. Vi har fått vær info fra Bendik og lastet ned noen vær filer selv. I forhold til is og vind gjorde vi et valg og bestememte oss for å sette kursen mot Island. Selv med lite vind hadde vi diesel nok til en slik overfart.

1 august - tidlig en onsdag morgen som det heter i sangen, forlot vi den FANTASTISKE øst kysten av Grønland med kurs for Reykjavik. Etter nesten 4 døgn og 570 nm kom vi til Reykjavik. Overseilingen har vært rolig og fin, med noe varierende vind og en del motorseiling. Vi tok nok litt lett på custom clearence etter erfaringen fra Grønland, og meldte ikke fra ved ankomst. De pliktoppfyllende tollerne fikk med seg at vi lurte oss inn til kaia rett over midnatt. 2 stk Tollur betjenter kom på besøk med en gang og skulle ha masse papirer fyllt ut. Vi har nå klarert inn og fått stemplet 4 dl GIn, 0,5 kg hermetisk kjøtt, 1,75 liter vin og er klare for å oppleve Island noen dager.


Morten