L'anse aux Meadows 10 juli 2012. I lånt/leid bil dro vi avgårde onsdag morgen. Ca 1 times kjøretur og vi ankom det stedet der Leiv Eriksson ankom fro ca 1000 år siden. Vi rakk akkurat en guidet tur rundt på tuftene der Anne Stine og Helge Ingstad hadde utforsket på 60 tallet. Som eneste norske i turgruppen måtte vi hjelpe til med uttalen på en del norske fraser guiden prøvde seg på. De hadde laget et lite viking samfunn som gav et greit bilde av den tids innvandrere. Vi traff også folket fra Serendipity, Cecilie og Hugo. De har vært på tur i 4 år. Riktignok hjemme innimellom for å tjene til livets opphold, men nå på vei hjem. Planlagt samme rute som oss. Grønland, Island, Faroyene og Shetland. Vi inntok lunchen på Norseman restaurant, bisonburger og Erik Raude øl, mandig rett som kelneren kalte det. Områdene rundt Cook Harbor og L'anseaux Meadows var veldig forblåst og øde. Noen få små steder med folk, men for det meste store ubefolkede områder. Vi leverte bil og planla morgendagens avgang fra Cook Harbor.

Onsdag 11 juli kl 04.45 satte vi i kursen nordover mot Bell Isle. Vi hadde en frisk seilas de første 6 timene før vinden døde ut. Vi passerte vårt første isfjell kl 07:50 og vanntemperaturen hadde sunket med 6 grader de 2 siste timene til nå 4,5 grader. Isfjellet var et flott syn. Vi fortsatte videre for motor med kursen mot Julianehåp på Grønland. Klokken 22.15 stoppet motoren med en forferdelig lyd. Dagslyset var borte, men vi så at det stakk et tau ut bak båten. Vi hadde seilt ca 100nm og var ca 45 nm unna Labrador kysten. Vi bestemte oss for å sette kursen mot land, da ingen hadde lyst til å bade ute i havet i 5 graders vann i mørket. Vi tok kontakt med Canadian Coastgard og ba om noen tips om hvor vi kunne få litt dykker assistanse. Kystvakten var hjelpsomme og kom med konkrete havner hvor det var dykkere. Vi seilte innover mot kysten i veldig lite vind og med en retning som ikke tok oss direkte mot de anbefalte havnene. På morgenkvisten da vi var ca 20 nm unna kysten kom det kuling varsel på radioen, og vi bestemte oss for å gå dirkete inn til kysten og finne en egnet havn for litt egenarbeid med dette problemet. Kanskje traff vi noen folk som kunne hjelpe oss også. Vi seilte inn bak Cooper Island og planla en stop i Snug Harbor. Vi satte gummibåten på vannet og brukte den til å trøkke Trixi inn til dette stedet. Her var det lite folk , men mange forlatte hus og brygger - som alle hadde sett bedre tider. Vi hadde sjekket med gopro kameraet hva som var under båten - og vi seilte rundt med 2 bøyer og en hel masse tau rundt propellen. Vi planla derfor en krenging av båten slik at vi kunne kom til for å kunne skjære løs tauene. Kjølhaling brukt for å skifte drev på gamle seilskuter kunne kanskje være noe for oss. Vi fant et egnet sted med feste på land. Vi la ut 2 ankere og fortøyning i land. 2 fall fra mastetoppen skulle vinsje båten ned slik at vi komme til med gummibåten på andre siden. Det gikk ikke helt som planlagt - da ankerene ikke holdt godt nok og båten dreide mot land med akterenden. Magnus bestemte seg for å gjøre et dykkeforsøk i det 8 graders varme vannet. Dykkerdrakten kjøpt i Hellas med korte armer og ben var ikke den best egnede, men den eneste. 3 fridykk under båten gav oss 2 bøyer og noe tau fri fra propellen. Magnus var skikkelig kald og ble sendt ned på badet som var ferdig oppvarmet. Vi vare ikke helt fri fra propellen og vi gjorde 2 nye forsøk med krengeteorien. Selv med nye dreggfester gikk ikke dette helt bra. Neste forsøk var undertegnede i gummibåt med dykkemaske og lang pinne med kniv og fiske klepp. Dette fikk løs noe, men resten satt skikkelig godt fast. Da var det min tur til å iføre seg den varme våtdrakten. 7 liters dykkerflaske fra Drammen Dykkersenter ble hentet fram for min lungekapasitet er ikke som ungdommens. Fikk fjernet den siste resten og vi var veldig fornøyd.
Vi flyttet oss inn i Soutwest Arm senere på dagen inn til en forlatt brygge. Ikke en mann å se.

Fredag 13 juli var det meldt mye vind så flyttet vi oss inn til Norman Bay. Det kunne se ut på kartet som om det var noen brygger der - og kanskje noen mennesker. Vi ble passert av en fiskebåt inn til denne bukten som viste seg og være skikkelig befolket. På kaien stod det skilt med velkommen og at det bodde 60 personer der. Vi traff Paul Turnbull på kaien og fikk masse info om dette stedet. Det var kun 12 personer som var der nå for mange var avgårde på jobb. Vi tok med oss noen varer som var kommet med båten før oss og tuslet opp til Paul. Vi hadde også med oss en tom dieselkanne som vi kunne få fyllt i bytte mot en flaske vin. Paul var ikke akkurat hjemme da vi banket på, men Gladys Ward tok i mot oss og innviterte inn. Her fikk vi servert laks i flere former. Nydelig ovnstekt lakse filet og selvhermetisert laks. Paul hadde ansvaret for e-verket på stedet som forsynte alle husene med strøm. Ut over dette ble det jakt og fiske for å skaffe seg mat. Vi fikk også fersk fisk av Paul til morgendagens middag, og et glass med selvhermetisert selkjøtt. Fiskestanga mi ble byttet bort til fordel for et bjørneskinn. Norman Bay er et lite samfunn med egen skole, men ingen bilvei fram hit. Det går ferge 2 ganger i uka fra Charlottetown. Når ferga ikke virker blir det satt opp helikopter. I dag var ferga ikke i drift så folk kom by air. Vinterstid foregår transporten med snøscooter. Veldig hyggelige og gjestfrie mennesker.

Lørdagen ble det mye vind, som meldt. Vi bestemte oss for å være her en dag til og fortsette etter kulingen skulle gi seg på søndag morgen. En liten spasertur langs veien fra brygga og helt til enden - hvor søppelplassen var tok ca 15 min. Magnus og Fredrik ble med Paul ut på formiddagsturen for sjekke garnene. Fisken vi fikk i går ble tilbredt både i ovn og stekepanne, for det var så mye. Nydelig middag! Paul kom tilbake etter middagen med en pose kokte snegler. Noen vi aldri hadde smakt før. Smakte godt og kunne bevares noen dager. Magnus og jeg ble med på tur for å bytte ut et garn som var skittent og fikk en guidet tur rundt i fjorden. Gravplassen var ute på en liten øy hvor det var blødt nok til grave ned noen kister. Hvis ikke presten var tilstede ordnet de seremonien selv. Flere av de andre fastboende kom også ned på kaia i dag og snakket med oss. Vi ble innvitert opp til Gladys og Paul senere på dagen for å si farvel. Nok et hyggelig møte hvor vi fikk masse info om fiske og livet i Norman Bay. Vi dro derfra igjen med salt kjøtt og multer til nok en flott middag.

Vi planlegger å seile avgårde herfra i morgen tidlig når solen står opp.
Tusen takk Gladys Ward og Paul Turnbull for en flott og hyggelig opplevelse her i Norman Bay.

Morten